Tekst: Redaksjonen. Publisert: 30.04.2025

Disse digitale truslene bør du vite om

En fersk undersøkelse viser at 1 av 3 nordmenn har blitt svindlet digitalt. Tallene kommer fram i en landsrepresentativ undersøkelse Norstat har gjort for vår samarbeidspartner på forsikring Frende.

Nøkkeltall fra svindelundersøkelsen

• 1 av 3 har blitt svindlet digitalt

• 1 av 4 har blitt frastjålet identiteten eller fått brukerkontoer hacket

• 1 av 4 klikker på lenker i smser de får fra andre enn sine nære

• 7 av 10 frykter at kunstig intelligens gjør det vanskeligere å avsløre svindlere

Kilde: Frendeundersøkelsen

Dette er de vanlige digitale truslene

1) Phishing:

Ondsinnede lenker som prøver å få tak i sensitiv informasjon som passord, engangskoder og kortdetaljer. Mottas ofte via e-post, sms og apper der folk kan sende deg meldinger.

Slik beskytter du deg:

• Ikke klikk på lenker du ikke forventer eller kjenner til.

• Skru på multifaktorautentisering (MFA) på alle kontoene dine. 

• Sørg for at nettleseren og enheten din alltid er oppdatert.

 

2) Quishing:

QR-koder brukes stadig oftere i svindelforsøk. Dette kalles "quishing", og innebærer at svindlere legger ut eller sender ut QR-koder som ser troverdige ut – for eksempel på plakater, e-poster eller parkeringsautomater. Når du skanner koden, blir du sendt til en nettside som ser ekte ut, men som egentlig er laget for å stjele påloggings- eller betalingsinformasjon.

Slik beskytter du deg:

• Vær kritisk til hvor du skanner QR-koder. Sjekk avsender, og se nøye på nettadressen før du oppgir noe som helst. Hvis noe virker rart – stol på magefølelsen og la være.

Lurt å vite
Hvis du skulle oppleve id-tyveri eller ulike former for nettsvindel, kan du få hjelp gjennom innboforsikringen vår eller Frende ung.

3) Svindelforsøk:

Kommer i en rekke former, for eksempel telefonsamtaler, smser, falske nettbutikker, utpressing eller investeringsmuligheter. Les mer om mobilsvindel her.

Slik beskytter du deg:

• Vær kritisk til hvilke anrop du besvarer, spesielt fra utenlandske nummer.

• Handle hos nettbutikker du allerede kjenner til.

• Ta en bakgrunnssjekk (google) eller sjekk omtaler på for eksempel trustpilot før du handler.

• Bruk kredittkort når du handler på nettet.

• Ikke ha åpne profiler på sosiale medier og husk at det du skriver i åpne grupper på for eksempel Facebook er synlig for folk, selv om profilen din er lukket.
  
  

4) Ondsinnede annonser og pop-ups:

Angripere utnytter annonser på Google, nettsider og sosiale medier for å spre skadevare eller drive svindel.

Slik beskytter du deg:

• Bruk en ad-blocker-utvidelse i nettleseren din.

• Bruk en nettleser som har reklameblokkering og personvernbeskyttelse innebygget, for eksempel den norske nettleseren «Vivaldi».

• Last kun ned apper og programmer fra pålitelige kilder.
  
  

5) Kunstig intelligens (også kalt KI og AI):

Sparer cyberkriminelle for mye tid og skaper troverdige stemmer, tekster, bilder og videoer.

Slik beskytter du deg:

• Tenk på konteksten, gir det du opplever mening

• Ikke klikk på noe du får tilsendt hvis du ikke er sikker.

 

Hva gjør du dersom du har blitt svindlet?

Hvis du mistenker at svindlerne har fått tilgang til dine verdier eller økonomiske opplysninger, må du handle raskt.

• Er kortopplysningene dine på avveie? Sperr kortet ditt snarest, enten i mobilbanken eller ved å ringe banken (døgnåpen sperretjeneste).

• Har du delt din BankID-informasjon med andre? Kontakt banken snarest (døgnåpen sperretjeneste).

 

Du når banken på 73 85 50 00 hele døgnet. Etter stengetid blir du satt over til nets som vil hjelpe deg.

Er uhellet allerede ute og det er blitt trukket ukjente transaksjoner fra kontoen din, må du anmelde forholdet til politiet og sende inn reklamasjon.